Dag 13

Den siste dagen i Quito, i hvert fall på en liten stund, hadde kommet. Alle pakket det siste av bagasje som skulle med videre og kom seg til Simon Bolívar, hvor vi skulle møte opp for å dra videre. Etter tårevåte avskjeder med vertsfamiliene våre, kom vi oss inn i den lille bussen vi hade leid og kjørte av sted.

Etter 2,5 timer var vi kommet til Otavalo, et stoppested på veien. Der er det et stort marked som vi skulle gå på. Det er også Latin-Amerikas største marked for levende dyr, men vi var dessverre for sent ute for røverkjøpene der.

Etter å ha parkert bussen, fikk vi lov til å gå på markedet i 3,5 timer. Det var gigantisk, og det var nesten for liten tid til å komme gjennom alle bodene. De fleste spiste også lunsj i løpet av denne tiden. En klasse av jenter levde opp til stereotypen: da vi samlet oss ved bussen igjen, hadde vi omtrent dobbelt så mye bagasje som da vi

kom!

Etter enda en times kjøretur kom vi fram til Cotacatchi, en by like ved landsbyen Chilcapamba. Der ble vi møtt av landsbyens "høvding", Alfonso. Han viste bussen veien opp til Chilcapamba og gjestehuset vi skulle bo i. Vel fremme ved huset dannet vi en lang rekke og fikk lastet all bagasjen av bussen. Deretter stuet vi oss inn på rommene og pakket ut. Deretter ble noen av oss med Vycktor, Alfonsos eldste sønn, på en gåtur rundt i landsbyen.

De kom tilbake akkurat tidsnok til kvelds kl 19:30, som var suppe av rotgrønnsaker og poteter, etterfulgt av ris, kokte grønnsaker, løk- og tomatsalat og en stekt ball av potetmos. Etter dette satte vi oss i stua og spilte kort. Alfonsos yngste sønn, Tupac, og vennen hans, Justin, løp rundt og kilte og skremte oss så fort de så sjansen. Flere og flere trakk seg tilbake til rommene utover kvelden.