Gastronomien i Ecuador

Vi spiste mye forskjellig mat i Ecuador, selv om det var mye som gjentok seg. Til frokost var det hvitt brød med egg, smør og/eller marmelade, frukt og juice. Lunsjen var særdeles større enn den vi er vant til i Norge. Ofte var det suppe som forrett, mens hovedretten bestod av ris, potet, yuca, stekt banan og kjøtt, som ofte var i form av kylling eller fisk. Middagen var senere på kvelden, ofte mellom syv og åtte, og var mye lettere enn lunsjen. Måltidet var ofte suppe eller en tallerken med ris, salat og kjøtt. Det nesten all maten vi spiste hadde til felles, var koriander. Koriander ble brukt i stor grad og var ofte det eneste suppene smakte av.

Klassen har i løpet av turen fått sterke inntrykk og meninger angående ecuadoriansk mat. Stine-Mari mente at det var lite, om noe, saus til hverdagsmaten. Hun var på gråten av lykke da vi en dag til lunsj i Chilcapamba fikk saus og brokkoli. Flere mente også at det ble for mye suppe, ris og kylling. For Hanna, som er vegetarianer, ble det heller mye fisk i løpet av måneden. På et tidspunkt var hun så lei fisk at hun spiste pizza med skinke. Frida var ikke fornøyd med maten hun ble tilbudt og hadde tydelige meninger, blant annet beskrev hun maten som "ekkelt", "lite smak" og at "alt smakte koriander". Ragna syntes maten var god men ensformig, og mente at ecuadorianerne "kan lære seg å bruke flere typer krydder".

Mange hadde trodd at maten skulle være mye verre enn det den var. Til tross for dette ble det, for de fleste, til slutt for mye av det samme. Jenny ble derimot vant til det uvante og ble positivt overrasket da det plutselig dukket opp en ny type suppe. Gina ble ofte skuffet fordi hun mente at maten luktet godt, men smakte lite. Hun forventet sterk koriandersmak av alt, men hun innså etterhvert at det ikke var så ille.