Linjetur til Ecuador

Etter en kort natt på Blue House var vi klare til frokost kl 06:30: tre loffeskiver med marmelade, litt frukt og yoghurt. Etter frokosten ble alt av bagasje som ikke skulle være med videre satt igjen på hostellet. Alle satt klare i resepsjonen med sekken på fanget da bussen kom. Denne skulle vi ha under resten av oppoldet vårt i Ecuador. Den hadde utrolig gode og myke seter, air condition og var så stor at de fleste fikk to seter for seg selv!

Med bussen kom også Luis, som vi allerede hadde tilbrakt en dag med i Quito, og George, den koselige bussjåføren vår. Vi fikk stuet både sekker og oss selv inn i bussen, så var vi på vei til dagens første attraksjon: Cotopaxi nasjonalpark. Bussturen tok lengre tid enn planlagt grunnet mye trafikk. Dette var fordi den største veien ut av Quito var stengt som følge av at den kinesiske presidenten var på besøk i byen. Der skulle han åpne et nytt vankraftanlegg Kina har finansiert mesteparten av, samt forhandle om nye lån til Ecuador.

Da vi endelig kom oss ut av byen, fortalte Luis mye om både stedene vi kjørte forbi og om Cotopaxi-vulkanen vi var på vei til. Cotopaxi er den andre største aktive vulkanen i verden, og det siste utbruddet var i så sent som 2015. Nasjonalparken hadde derfor blitt gjenåpnet rett etter at vi ankom Ecuador.

Framme ved inngangen til nasjonalparken stoppet bussen for å slippe inn guiden Javier. Vi kjørte videre inn i nasjonalparken og stoppet bussen utenfor noe som kalles "månelandskapet": et stort område fult av stein og grus. Bortenfor dette området lå vulkanen. Toppen var skydekket, men vi tok bilder av den likevel.

Vi kjørte så videre til en innsjø, Limpiopungo, hvor vi skulle gå en tur. Her delte vi klassen i to: de som ville gå en lenger tur gikk med Javier, mens resten fulgte Luis. Vi gikk først samlet mot det neste utkikkspunktet. På veien dit så vi mange øgler som pilte over stien.

Ved det neste utkikkspunktet gikk gruppa som skulle gå litt ekstra opp på en av de små åsene som lå rundt Limpiopungo. De så ikke noe mer spektakulært der enn gress, flere øgler og litt pumabæsj.

På veien tilbake til bussen klarnet skylaget en smule og vi kunne skimte toppen av Cotopaxi. Da vi kom til bussen igjen, var vi klare for lunsj. Vi kjørte til et turistsenter i parken hvor vi fikk lunsj av Luis: baguetter med karrimajones og/eller kjøtt, en kartong juice, en

jenny.merkesvik

54 chapters

16 Apr 2020

Dag 19

November 18, 2016

|

Quito og Baños, Ecuador

Etter en kort natt på Blue House var vi klare til frokost kl 06:30: tre loffeskiver med marmelade, litt frukt og yoghurt. Etter frokosten ble alt av bagasje som ikke skulle være med videre satt igjen på hostellet. Alle satt klare i resepsjonen med sekken på fanget da bussen kom. Denne skulle vi ha under resten av oppoldet vårt i Ecuador. Den hadde utrolig gode og myke seter, air condition og var så stor at de fleste fikk to seter for seg selv!

Med bussen kom også Luis, som vi allerede hadde tilbrakt en dag med i Quito, og George, den koselige bussjåføren vår. Vi fikk stuet både sekker og oss selv inn i bussen, så var vi på vei til dagens første attraksjon: Cotopaxi nasjonalpark. Bussturen tok lengre tid enn planlagt grunnet mye trafikk. Dette var fordi den største veien ut av Quito var stengt som følge av at den kinesiske presidenten var på besøk i byen. Der skulle han åpne et nytt vankraftanlegg Kina har finansiert mesteparten av, samt forhandle om nye lån til Ecuador.

Da vi endelig kom oss ut av byen, fortalte Luis mye om både stedene vi kjørte forbi og om Cotopaxi-vulkanen vi var på vei til. Cotopaxi er den andre største aktive vulkanen i verden, og det siste utbruddet var i så sent som 2015. Nasjonalparken hadde derfor blitt gjenåpnet rett etter at vi ankom Ecuador.

Framme ved inngangen til nasjonalparken stoppet bussen for å slippe inn guiden Javier. Vi kjørte videre inn i nasjonalparken og stoppet bussen utenfor noe som kalles "månelandskapet": et stort område fult av stein og grus. Bortenfor dette området lå vulkanen. Toppen var skydekket, men vi tok bilder av den likevel.

Vi kjørte så videre til en innsjø, Limpiopungo, hvor vi skulle gå en tur. Her delte vi klassen i to: de som ville gå en lenger tur gikk med Javier, mens resten fulgte Luis. Vi gikk først samlet mot det neste utkikkspunktet. På veien dit så vi mange øgler som pilte over stien.

Ved det neste utkikkspunktet gikk gruppa som skulle gå litt ekstra opp på en av de små åsene som lå rundt Limpiopungo. De så ikke noe mer spektakulært der enn gress, flere øgler og litt pumabæsj.

På veien tilbake til bussen klarnet skylaget en smule og vi kunne skimte toppen av Cotopaxi. Da vi kom til bussen igjen, var vi klare for lunsj. Vi kjørte til et turistsenter i parken hvor vi fikk lunsj av Luis: baguetter med karrimajones og/eller kjøtt, en kartong juice, en

sjokolade og et eple. Ved turistsenteret gikk flere for å få Cotopaxi-stempel i passet og for å se på en stor canyon like ved før vi kjørte videre. Ved inngangen til parken slapp vi av Javier og satte kursen mot regnskogen og byen Baños.

Vi ankom Baños på ettermiddagen og fant fram til hotellet vi skulle bo på i to netter, "La Chimenea". Da vi kom inn på rommene, ble vi utrolig glade: det var rene luksussuiter i forhold til det vi hadde forventet. Vi slappet av og gjorde oss klare for å spise felles middag ute i byen. Vi endte opp midt i en parade og så på den kårede "Miss Baños" gå forbi før vi gikk for å finne et sted å spise. Vi dro til en pizzeria som brutke evigheter på å lage maten vår. Omsider kunne vi gå derfra, og Luis fulgte oss så til en bro. Der kunne vi hoppe i pendel neste dag!

Like ved broen var det en gjeng jenter som øvde inn dansenummere i en bakgård. Flere av oss stilte oss bak dem og prøvde å følge koreografien deres. Det var artig både for oss og for de lokale. De lo godt da vi freestylet i god norsk russetradisjon. Etter dette var vi utslitte og returnerte til hotellet for en god natts søvn.

Contact:
download from App storedownload from Google play

© 2024 Travel Diaries. All rights reserved.