Dag 23

Igjen våknet vi til lyden av gresshopper og fugler og var opplagte for en lang dag. Frokosten ble servert kl 08:00; frukt, speilegg, stekt banan, brød med ost og kokosjuice. Vi møtte så opp ved bålplassen og gikk samlet ned til elvebåten, som vi kun brukte for å krysse elva. På den andre siden gikk vi en liten stund før vi kom til en elv vi måtte krysse. Den var stri og full av glatte steiner, så alle måtte holde hender mens vi krysset den.

Vi kom fram til den lokale skolen rett før regnet begynte å øse ned. Der skulle vi hilse på skolebarna, men det ble komplisert da regnet som traff blikktaket lagde så mye lyd at ingen hørte noe av hva en annen sa. Da regnet ga seg litt, satte skolebarna igang med å synge og spille trommer for oss. De spilte noen sanger før det var vår tur. Vi sang mens noen danset til "Per Spelmann". De ville høre mer og vi valgte spontant å synge "Jeg gikk en tur på stien", "Alle fugler" og "Lille Petter edderkopp". Vi tok så farvel og bega oss ut i regnet.

Neste stopp var hjemmet til Bartolomeo, en av de som styrte Yacuma EcoLodge. Der fikk vi møte deler av den store familien hans. Vi skulle så hjelpe til med å høste inn ulike vekster fra hagen deres. Først var det yuca, hvor yucatreet ble kappet og røttene med selve frukten ble dratt opp av jorda. Vi måtte også plante et nytt tre ved å grave ned en del av stammen til treet. Deretter sto gule bananer for tur. Der måtte stammen bli dyttet på med en lang stokk til den knakk, slik at det var mulig å kappe ned bananklasen med machete. Videre skulle den samme stokken brukes til å dytte ned papaya. Vår papayaelskende venn, Shino, fikk æren av å gjøre dette. Så gikk vi videre til de grønne bananene, som hang lavt nok til å bli kuttet rett av med macheten. Vi fikk så høste inn hvert vårt "hoja de bijao", steinblad, som skulle brukes til matlagningen senere. Defra gikk vi dypere inn i hagen for å se Luis og Fausto, sjefen for Yacuma EcoLodge, høste inn palmehjerte, som er kjernen i bestemte palmetrær. På veien til denne palmen måtte vi forbi en småsur oransjevingeamazon, en fin grønn papegøye.

Tilbake ved huset begynte vi med klargjøring de ulike produktene vi

hadde samlet. Vi skulle lage den tradisjonelle retten "Maito". Maitoene ble lagt på bålet sammen med noen bananer. Mens de stekte utfordret Luis oss til å spise levende larver. Han spiste en selv som demonstrasjon, men ga hodet til Bartolomeo. Han takket og forklarte oss at det er der alle hemmelighetene ligger, og at det er en av grunnene til at han kan så mye. Hannah og Karen prøvde seg også på larvene, men de var ikke på langt nær så begeistret over dem som Bartolomeo var. De siste larvene ble satt på spyd og lagt på grillen med maitoene.

Det tok ikke lang tid før alt var ferdig stekt og vi var klare til å spise. I tillegg til maitoene, var det satt frem tilbehør på et langbord: løk-og tomatsalat, stekt banan, yuca, avokado, limónes, ris og en sterk salsa.

Etter måltidet fikk vi en demonstrasjon av tradisjonell keramikk fra Bartolomeos kone og tilbud om å kjøpe ting de hadde laget. Deretter kom en sjaman, Marino, på 75 år. Han fortalte om hvilken rolle han hadde i samfunnet og hva han hadde vært igjennom for å bli sjaman, blant annet det å drikke Ayahuasca. Det er en drikk som gjør at en går inn i transe. Han hadde drukket dette siden han var 12 år

gammel. Dette gjorde han for å forberede seg på å kunne innta større mengder som eldre for å kunne diagnostisere og hjelpe syke. Han ga oss også en demonstrasjon hvor han skulle fjerne Martines negative ånder. Han brukte en bukett blader fra et "gudetre" for å børste og blåse bort de onde og negative åndene hennes.

Deretter fikk vi en slags velkomstdrikk. Den så ut som hvitt oppkast og smakte, synes flere, av surmelk og ostepop. Etter dette skulle vi blåse piler på blink, som var en rund frukt på en påle. Det var flere av oss som utfordret og ble utfordret av de lokale, og mange gjorde det bra: både Ragna og Ylva vant klart mot Fausto og Chivo. Vi fikk så gå inn i huset til Bartolomeo og se på kjøkkenet deres, som var stort og veldig primitivt i forhold til hva vi er vandt med.

Vi tok farvel med familien til Bartolomeo og gikk tilbake mot elva vi hadde krysset tidligere. Der skulle vi fange småfisk som skulle brukes som agn senere. En jordklump full av termitter ble kastet ut i elva, og da fisken kom til overflaten for å spise dem, kastet vi et nett over fiskene og dro dem opp på land.

Tilbake ved hyttene fikk vi slappe av i en halvtimes tid før vi skulle ut for å fiske piraja. Kl 17:00 møtte de som ønsket det opp og vi gikk til båtene. Vi ble kjørt et lite stykke før vi stoppet ved en liten strand. Der fikk vi hvert vårt snøre med en krok og en liten bit fisk på. Vi sto på bredden en god stund, men ingen fikk piraja. Vi fisket litt fra båten før vi ga opp og kjørte tilbake til hyttene. Der slappet vi av før middagen ble servert: potetsuppe med popcorn, deretter et kjøttstykke med stekt banan, bønner, rødkål og yuca. Til dessert fikk vi en tretomat med en saus som smakte av nellik og honning.

Rett etter kl 20:00 møtte vi opp på bålplassen for en avskjedsfest. Der fikk vi caneloso, som smakte hostesaft, og en avskjedstale fra Fausto. Deretter sang og danset vi i flere timer. Både vi, Luis og noen av de ansatte sang sanger og viser fra landene våre. Vi hadde det kjempekoselig sammen! Da det nærmet seg leggetid, ble det snakk om Yacuma og hvordan Bartolomeo startet opp hele prosjektet med EcoLodgen. Da kom Luis med en spøkelseshistorie som involverte Bartolomeos eldste sønn, som døde i en brann på området. Visstnok går han igjen der, så det la en liten demper på stemningen.

Flere og flere trakk seg tilbake til hyttene og tok kvelden. Vi så heldigvis ikke noe spøkelse!